Skrevet av Julius EvolaDen nylig avdøde John Dewey ble applaudert av den amerikanske pressen som den amerikanske sivilisasjonens fremste representant. Denne applausen var helt fortjent. Deweys teorier er fullstendig representative for visjonen av den mennesketype og det liv som er premisset for amerikanismen og dens “demokrati”.

Essensen av amerikanismen lyder slik: at alle mennesker kan bli hva de vil innenfor de grenser som settes av teknologien. Av dette følger også at ens identitet ikke stammer fra ens egen sanne natur - for det er ingen virkelige forskjeller mellom mennesker - kun forskjeller i kvalifikasjoner. I følge denne tankegangen kan enhver bli hva som helst helst bare man vet hvordan man skal gå fram for å oppnå den nødvendige kvalifikasjonen. Dette er åpenbart tilfelle med amerikanernes såkalte self-made man. I et samfunn som har mistet all kontakt med tradisjonen så vil konseptet om personlig egohevdelse utvides til alle aspekter av den menneskelige eksistens og styrke den egalitære doktrinen av altomfattende demokrati. Hvis man aksepterer fundamentet for slike ideer så må samtidig all naturlig variasjon opphøre. Siden alle mennesker kan tenkes å besitte hverandres potensial så vil begreper som bedre og dårligere miste sin mening; begreper som respekt og distanse vil miste sin mening - og alle livsstiler er åpne for alle.

I motsetning til de organiske forestillinger om livet så reiser amerikanismen rent mekanistiske forestilinger. I et samfunn som har started from scratch som amerikanerne sier, så vil alle ting nødvendigvis bære preg av å være fabrikert. I det amerikanske samfunnet går menneskene omkring med masker istedenfor ansikter. Dette fordi tilhengerne av den amerikanske levemåte er fiendtlige overfor alle spor av personlighet. Den amerikanske åpenheten som noen ganger nevnes som et av deres fortrinn er bare den andre siden av amerikanerens indre formløshet.

Dette gjelder også amerikanerens såkalte “individualisme”. Det er nemlig ikke slik at individualisme og personlighet er én og samme sak. Individualismen tilhører kvantitetens formløse verden mens personligheten tilhører kvalitetens og hierarkiets verden.

Amerikanerne er levende motbevis på det cartesianske aksiomet “jeg tenker, derfor er jeg”: Amerikanere tenker ikke, likevel er de. Det amerikanske sinnet er puerilt og primitivt og mangler enhver karakteristisk form. Følgelig er det mottakelig for enhver form for standarisering. I en overlegen sivilisasjon (f.eks den Indo-Ariske) så er det slik at det vesen som er uten form eller kaste vil framstå som en pariah. Fra dette perspektivet kan vi si at Amerika er et pariah-samfunn. En pariah befinner seg endog langt under en tjener på rangstigen.

Hvis man er pariah så har man også en rolle og den er å bli underkastet vesener hvis form og indre struktur er presist definert. Men isteden så søker den moderne pariah og selv være dominant. Den moderne pariah ønsker til og med å utøve sin dominans over hele jorden.