HVA ER TRANSHUMANISME?

Transhumanismen (noen ganger forkortet til >H eller H+) er en internasjonal intellektuell og kulturell bevegelse som støtter bruk av ny teknologi og innovativ vitenskap i den hensikt å forbedre menneskets mentale og fysiske egenskaper. Mange er også fokusert på hvordan en slik teknologi kan fjerne hva som anses som uønskede og unødvendige mekanismer ved mennesket, som for eksempel dumhet, lidelse, sykdom, aldring og død. Tranhumanistiske filosofer studerer mulighetene og konsekvensene av å utvikle og bruke menneskelige forbedringsteknikker i lys av dette. Mulige negative effekter av innovativ teknologi som har potensiale til å radikalt forandre hva vi erfarer som menneskelig, så vel som positive effekter, er også et interessefelt for den transhumanistiske bevegelsen. Transhumanister argumenterer for at det er mulig og ønskelig for menneskeheten å tre inn i den post-evolusjonære æra hvor naturlig og tilfeldig evolusjon vil erstattes med villet forandring.

”VARIASJONEN” I TRANSHUMANISTISK TENKNING

Det eksisterer tilsynelatende en stor meningsvariasjon innenfor transhumanismen. Mange av de ledende filosofene på området har komplekse og subtile synspunkter som er under konstant revisjon og utvikling. En av disse skolene kaller seg Demokratisk Transhumanisme og forfekter ”en etisk benyttelse av menneskelige forbedringsteknikker som stammer fra liberaldemokratiske, sosialdemokratiske og demkratiske perspektiver.” Denne delen av den transhumanistiske bevegelsen har ofte et fokus som stammer fra utilitaristiske ideer om å gjøre slutt på menneskelig lidelse og troen på at ”mennesker vil generelt bli lykkeligere når de oppnår en rasjonell kontroll over de naturlige og sosiale kreftene som kontrollerer menneskers liv”, som en demokratisk transhumanist skrev det. Vi finner også tankeretninger som kaller seg for Sosialistiske Transhumanister. Men hva alle disse har til felles er opprettholdelsen av de idealer som stammer fra Opplysningstiden og de forskjellige egalitære moralske filosofiene vi finner i de humanistiske tradisjonene.En annen retning innenfor transhumanistisk tenkning er den Libertarianske Transhumanismen. Denne skolen har den samme metafysiske troen på den menneskelige fornuft som ble dyrket under Opplysningstiden kombinert med forestillingen om like rettigheter for alle samt troen på at konsumerist-kapitalismen er overlegen som et uttrykk for individets frihet til å framprodusere kvalitet gjennom sine markedsvalg. Det er utallige andre varianter innenfor disse paradigmene, men de koker alle ned til én fundamental feil: De postulerer menneskelige begrensninger på det som skal være trans-humant, dvs hinsides det menneskelige. De forfekter transhumanisme mens de står fast i menneskelige idealer og filosofier, de selsamme idealer som hindrer transhumanistisk forbedring og utvikling.

NØDVENDIGHETEN AV EN RADIKAL TRANSHUMANISME

Det er nødvendig med en radikal transhumanisme som et alternativ til dette, dvs en radikal holdning til forbedring og utvikling. Hva vi trenger er en Transhumanistisk Filosofi som både metafysisk og filosofisk adskiller seg fra de smålige moderne forestillingene om ”utvikling” som sammen med utilitaristiske fantasidrømmer framstår som nok en gjentakelse av den degenerasjonen som har hjemsøkt den vestlige verden i årtusener.